Første kull er ferdig!

Her er den herlige gjengen som vi har hatt på skolen.



Johanna sitter på en kirkebenk i landsbyen Belen der teamet fra skolen var å jobbet i ei uke.



Herlig jente i samme landsby.



En dag var det noen gutter som stakk innom med et par hester, da fekk både Johanna og Sigurd
prøve seg på hesteryggen.



 Bjarte kuler seg. :)



Myggnett er et must! Det holder dyr som dette vekk.








Doris og Tobias har kledd seg opp til å ha det morro. Å treffe dem en mørk kveld ute i bushen 
hadde vel fått dere også til å lure. He, he


Det er lenge siden vi har fått oppdatere denne bloggen noe, og mange har vel kanskje tenkt litt på oss, hordan ting går her borte.
Her er i alle fall alt bare bra, orkanen som herjet i området for to mnd siden skapte ikke mye 
vansker for oss, og heldigvis rammet den ikke så hardt denne regionen som vi fryktet. 
Husa som vi har satt opp tålte vinden og regnet godt,
 så det får vel gjelde som en godkjenning i mangel av EU. 

For tiden er vi i Usa for å feire Thanksgiving, det passet så bra at vi kunne få det med oss, siden vi allerede måtte ut av landet for å fornye visumet vårt. Så nå har vi det som konger hjemme hos Doug & Joyce Easterday (for dere som kjenner dem). Stor overgang å være i slike omgivelser  etter å ha bodd i " bushen" noen mnd. Men vi koser oss og drar teppene godt over oss når vi skal sove om kvelden. Er nok blir litt påvirket av å bo i varmt klima, så utetemperaturer på 5 til 10 grader virker nå kaldere på oss nå en før.

Håper dere alle har det bare bra.
Til slutt en oppmuntring fra oss som er midt oppi Thanksgiving , tenk over alt du har å vær takknemlig for, og uttrykk det.

Snakkes

Hei venner.

Denne uken har vært fult av mange nye følelser for oss.

Forige helg reiste vi ut til Roatan, ei av øyene utenfor kysten, for å ha oss noen dager med ferie sammen med familien Hofstad som vi jobber med. Etter ferien så ville vi bruke noen dager sammen med Melinda, som her vært her og hjulpet oss, før ho reiser hjem kommende mandag. Det har vært til veldig stor hjelp for oss og utrolig kjekt å hatt ho her med oss, så det rart nå når ho reiser hjem.

Midt oppi dette ble vi klar over at orkanen Felix var på vei rett mot oss, og mot Ahuas La Moskitia, der vi bor og jobber. Merket at folk her i Honduras husket godt hva orkanen Mich herjet i landet på slutten av nitti tallet, der mange døde, og tusenvis mistet hus og hjem. Tanken slo oss, vil denne orkanen herje dette landet like mye?

Vi handlet inn mat for flere dager og vi flyttet inn sammen med fam Hofstad og Melinda i det huset vi bodde i under språk skolen vår i januar og februar. Det er et stort og trygt hus, der vi viste vi og ungene var trygge mot været.

Tankene våre gjekk mye til de ute i La Moskitia, og spesielt teamet fra skolen som har praksis i en landsby langt oppover elva. (Denne landsbyen var hardt rammet under Mich), og til husene våre og basen. Ville de klare slike vinder som vi ble forespeilt i media. Det ville bli en skikkelig test av konstruksjonen på husene våre, med vinder opp mot 300 km i timen. Det var vindene som blåste midt i orkanen, og den hadde retning rett mot oss. Vi la alt i Gud hender og ventet.

Etter ei god natt med søvn våknet vi og fekk se på CNN at orkanen hadde dreid lenger sør og at den minsket raskt i styrke. I løpet av dagen kom det noen kraftige regnbyger og noe vind, men på ingen måte noe som ville rasere slik vi hadde fryktet. Nå gjaldt det for oss bare å finne ut hvordan det stod til med teamet vårt og med husene våre som ligger lenger sør en der vi befinner oss, og derfor mer utsatt.

I går ringte teamlederne oss og bekreftet for oss at alt var bra med dem, det var en kjempe nyhet, nå er avtalen med dem at Jarle (piloten) skal hente dem med flyet på fredag og fly de til neste plass de skal få være i tjeneste. Ruten til teamet er rett mot hjerte av der hvor orkanen har herjet, så de vil nok få mange muligheter til å hjelpe til og være med å vise Guds hjerte i den situasjonen.

Når det gjelder husene våre vet vi enda ikke hvordan det har gått, men de nyhetene vi har fått fra Ahuas sier at været der ute ikke har gjort så store skader som vi fryktet.

Vi er takknemlig til Gud for at Han har satt sitt vern rundt La Moskitia, slik at orkanen ikke fekk herje så fryktelig som det kunne se ut. Også ber vi videre for dem som har blitt rammet at Gud skal være nær dem i deres situasjon.


Kanskje noen av dere såg at vi fekk noe media omtale, vi beklager at ikke vi har fått kommunisert med dere før nyheten rundt oss kom til media. Dere er våre medarbeidere og vi ønsker at dere skal vite mer om hvordan vi har det enn en tilfeldig leser av VG.

I alle til felle vi har det bare bra alle sammen på teamet, og vi er glad for alle dem som har vært med og stått sammen med oss her i sentral Amerika.

Gud velsigne dere.

Her er den herlige gjengen av studenter

Huset snart ferdig

Ikke noe IKEA her, alt hjemmelaget.





Doris i siget med en av våre lærere



Bjarte legger takplater sammen med Fernando, en lokal byggmester og pastor



Sigurd vasker huset og jager insekt med flaska si





Våre to herlige barn



Titt tei

Mye nytt

Her er huset vi skal bo i begynnt å ta form



Eg har fått snekkerene her ute til å bygge på denne kjente måten, her ute er denne måten å bygge på helt ny. kanskje vi kan starte en ny bygge trend :)



Huset har en grunnflate på ca 95 kvadrat meter og har 4 soverom.



Her ser dere noen av studentene som drive å henger opp vollyball nett.

Nå er vi kommet omtrent halvveis i teoridelen av skolen, tiden går veldig fort og vi har mange ting å følge opp. Det oppleves veldig meiningsfylt og rikt å være her og invistere i desse flotte ungdommene.
Internett er fremdeles nede ute i Ahuas, så da blir det oppdateringer og mye kommunikasjon når vi får en tur inn til byen.
Håper dere alle koser dere med en god sommer. Og til dere som ber for oss, be gjerne om at vi skal holde oss friske. Har vært plaget med forskjelligt i det siste som gjør at ting blir tyngre å følge opp.

Oppstart

Huset vi skal bo i tar form.



Lunsj under et mannsseminar holdt av Øyvind Hofstad fra Menn Tar Ansvar. 



Basen har blitt helt topp, og gleder oss hver dag.



Midt i all forberedelse er det masse hveradag også:)



Johanna klapper en av de flotte store papegøyene som finnes i området.



Bjarte underviser 1. uka på skolen



Sykkelen er dyrebar og blir brukt til alt mulig.

Hei venner.
Den siste mnd har gått svært fort unna for oss, det har vært masse som vi trengte å gjøre ferdig før skolestart i midten av mai. og ikke minst når studentene kom, det å følge opp å drive denne første Disippeltreningsskolen her ute i La Moskitia. Vi kjenner oss litt slitne, men på en slik god måte. Og for en glede det er å kunne si at nå er vi i gang og har 7 flotte studenter. Vi er fra tre nasjoner på skolen, Norge, Honduras og Nicaragua, og vi har studenter som kommer fra svært forskjellig livs situasjoner.  For et privilegium det er å få gå samen med 
mennesker som Gud kaller på og som har gitt gjennsvar på det kallet. Allerede nå etter 3 uker av skolen merker vi at Gud 
jobber masse i hver enkelt av oss. 
Basen er så og si ferdig bygget og vi har rettet mer av vår energi opp i mot det å gjøre ferdig huset som vi skal bo i. Vi har 2 snekkere og to hjelpere i arbeid hver dag, så det skjer masse hele tiden. Daglig koster det oss 220 kr å ha desse i arbeid, så forholdene er ganske annerledes en hjemme. Vi er så takknemlig for at Gud har lagt det slik til rette for oss at vi kan få til dette husprosjektet som kan hjelpe oss mens vi er her, og som kan være en stor glede og velsignelse videre når vi har avsluttet vår innsats her nede.
Neste uke skal vi undervise om relasjoner, det blir veldig spennende. Flere av studentene har vokst opp under svært vanskelige familie forhold, og det trengs virkelig legedom, tilgivelse, og nåde til å snu mange negative trender som finnes i familie situasjonene her ute. Vær med å be om at Gud skal røre ved hjertene til studentene våre, og at de kan være med å skape en ny trend når det gjelder familie relasjoner og prioriteringer.
For noen dager siden begynnte regntiden, og nå kan vi se kraftige regnbyger og lyn/torden nesten hver dag. Vi var uheldige å fekk ødelagt en del på internett oppkoblingen vår i en slik torden storm som raste, så våre oppdateringer ser ut til å fremdeles bli en del stykkevis.
Tenker ofte på dere der hjemme som går sommeren i møte, håper dere har ei god tid og at dere får mange fine dager å kose dere på.
Med varme!! hilsener fra oss 4.

Bygging og ferie

Å koble av på Roatan var denne månedens høydepunkt.


Turisten.



Et av våre mange husdyr.


Basen tar form...3 uker igjen til skolestart. :)

Da er vi i gang igjen

Gutta på tur



Frokosten inntas kl 07



Sigurd med venner



Johanna i vår selvbygde dusj



Doris i slaget med vaskefilla



To herlige jenter!

Da er vi i gang igjen, etter 1 ½ mnd uten tilgang på noe internett. Vi har savnet det å kunne holde kontakten oppe med dere trofaste blogg lesere, men vit at ønsket om å følge opp har vært der hele tiden.
Nå er vi tilbake og har fått muligheten faktisk til å sitte i vår spartanske bolig og kunne holde kontakten med dere der hjemme.
Nå er Bjarte en tur ute i byen sammen med Jarle Hofstad for å få sende innover en del møbler/utstyr som vi har kjøpt til basen.
Ellers så jobber Bjarte masse på bygging av basen, mens Doris er mer engasjert i planlegging og organisering av alt det praktiske med skolen.
Dere skal få høre mer seinere.

Lærer`n vår

(Nos gusta nuestra profesora Melissa, ella es una buena profesora. Y nosotros aprendimos mucho cada dia.)
Melissa er læreren som eg og Doris har hatt gleden av å ha de 5 ukene vi nå har vært på språk skole. Ho er ei kjempe dame, som hjelper oss masse i gang med dette nye språket. Ho snakker nesten ingenting engelsk så det tvinger oss jo også til å ordlegge oss på spansk.

Johanna gleder oss masse

Her er dokumentet på hennes første "nr2" på do.
Det er stort.



Ellers så prøver ho å henge med så mye ho kan på
Sigurds aktiviteter. Ho er ei tøff jente som ofte ender med å 
måtte betale med en blåkul for å være med på leiken. (Gulvet her virker nesten
hardere en hjemme.)

Fysisk aktivitet er viktig

Her ser dere meg og Sigurd stramme opp mage regionen
etter å ha kost oss med litt mye is. :)



Her ser dere Sigurd i hardtrening i sin ny utviklede kampsport.
Den heter "LALALALA" og går mest utover Bjarte
som dere ser ligger ned for telling.