Hei venner.

Denne uken har vært fult av mange nye følelser for oss.

Forige helg reiste vi ut til Roatan, ei av øyene utenfor kysten, for å ha oss noen dager med ferie sammen med familien Hofstad som vi jobber med. Etter ferien så ville vi bruke noen dager sammen med Melinda, som her vært her og hjulpet oss, før ho reiser hjem kommende mandag. Det har vært til veldig stor hjelp for oss og utrolig kjekt å hatt ho her med oss, så det rart nå når ho reiser hjem.

Midt oppi dette ble vi klar over at orkanen Felix var på vei rett mot oss, og mot Ahuas La Moskitia, der vi bor og jobber. Merket at folk her i Honduras husket godt hva orkanen Mich herjet i landet på slutten av nitti tallet, der mange døde, og tusenvis mistet hus og hjem. Tanken slo oss, vil denne orkanen herje dette landet like mye?

Vi handlet inn mat for flere dager og vi flyttet inn sammen med fam Hofstad og Melinda i det huset vi bodde i under språk skolen vår i januar og februar. Det er et stort og trygt hus, der vi viste vi og ungene var trygge mot været.

Tankene våre gjekk mye til de ute i La Moskitia, og spesielt teamet fra skolen som har praksis i en landsby langt oppover elva. (Denne landsbyen var hardt rammet under Mich), og til husene våre og basen. Ville de klare slike vinder som vi ble forespeilt i media. Det ville bli en skikkelig test av konstruksjonen på husene våre, med vinder opp mot 300 km i timen. Det var vindene som blåste midt i orkanen, og den hadde retning rett mot oss. Vi la alt i Gud hender og ventet.

Etter ei god natt med søvn våknet vi og fekk se på CNN at orkanen hadde dreid lenger sør og at den minsket raskt i styrke. I løpet av dagen kom det noen kraftige regnbyger og noe vind, men på ingen måte noe som ville rasere slik vi hadde fryktet. Nå gjaldt det for oss bare å finne ut hvordan det stod til med teamet vårt og med husene våre som ligger lenger sør en der vi befinner oss, og derfor mer utsatt.

I går ringte teamlederne oss og bekreftet for oss at alt var bra med dem, det var en kjempe nyhet, nå er avtalen med dem at Jarle (piloten) skal hente dem med flyet på fredag og fly de til neste plass de skal få være i tjeneste. Ruten til teamet er rett mot hjerte av der hvor orkanen har herjet, så de vil nok få mange muligheter til å hjelpe til og være med å vise Guds hjerte i den situasjonen.

Når det gjelder husene våre vet vi enda ikke hvordan det har gått, men de nyhetene vi har fått fra Ahuas sier at været der ute ikke har gjort så store skader som vi fryktet.

Vi er takknemlig til Gud for at Han har satt sitt vern rundt La Moskitia, slik at orkanen ikke fekk herje så fryktelig som det kunne se ut. Også ber vi videre for dem som har blitt rammet at Gud skal være nær dem i deres situasjon.


Kanskje noen av dere såg at vi fekk noe media omtale, vi beklager at ikke vi har fått kommunisert med dere før nyheten rundt oss kom til media. Dere er våre medarbeidere og vi ønsker at dere skal vite mer om hvordan vi har det enn en tilfeldig leser av VG.

I alle til felle vi har det bare bra alle sammen på teamet, og vi er glad for alle dem som har vært med og stått sammen med oss her i sentral Amerika.

Gud velsigne dere.